– Problemhistorier kan få oss til å tenke dårlig om oss selv eller andre.

– Problemet er problemet, sier familieterapeut Hilde Marie Lillestølen Ekren ved Robust, Kirkens Bymisjons samtaletilbud til barn, unge og familier.

– Hva skiller Robust fra andre tilbud til unge som strever med vanskelige tanker og følelser?

– Robust er et lavterskeltilbud, og vi har ingen ventelister. Det kreves ingen henvisning, og vi er ikke opptatt av diagnoser. Det er ingen problemer som er for små eller for store for å ta kontakt med oss. En annen forskjell på oss og andre tilbud, er at vi svært sjelden kommer med ferdige råd. Vi kommer heller frem til noe sammen gjennom våre spørsmål og barn og ungdoms erfaringer og klokskap. Dette er et samarbeid. Barn vet jo selv best hvordan de opplever og ser ting, og vi vet noe om hvordan vi kan gi plass til historier som kan bidra til håp og mestring.

– Såkalt narrativ terapi er en metode dere benytter. Hva innebærer det?

– Et narrativ betyr en fortelling eller en historie. Og det er vi opptatt av på Robust. Historier skaper identitet. Problemhistorier kan få oss til å tenke dårlig om oss selv eller andre, som om vi eller andre er problemet. Vi på Robust tenker for eksempel ikke at barnet er problemet fordi det er sint. Vi tenker heller at «noe», som vi ennå ikke vet hva er, plager barnet og at dette må vi prøve å finne ut av sammen. Problemet er problemet. Vi kan alltid fortelle flere historier om oss mennesker i ulike situasjoner. Derfor er vi også på jakt etter historier som bærer preg av håp, drømmer og mestring. Disse historiene kommer ofte i skyggen av problemene. Vi kaller det styrkende samtaler.

– En tematikk dere jobber mye med, er barn som ikke klarer å gå på skolen. Selv om det ikke føres nasjonal statistikk over ufrivillig skolefravær, gir flere fagfolk signaler om at problemet har økt de siste årene, også før pandemien. Hvilke tanker gjør du deg om dette?

– Barna og ungdommene som kommer til oss, har mange forskjellige forklaringer på ufrivillig skolefravær. De kan oppleve mobbing, stress og uro i klasserommet, manglende mestringsfølelse, nye vikarer eller lærere, eller utfordringer på hjemmebane.

– Jeg møter en del barn i 7–8-årsalderen som forteller at de gledet seg til å begynne på skolen, men så ble det ikke helt som de hadde håpet på. Plutselig må de sitte stille ved pulten og rekke opp en hånd om de ønsker å si noe. Mye av undervisningen foregår foran ved tavlen. Barn kan oppleve at de blir sett på som problembarn om de ikke mestrer dette. De kan tro at det er dem det er noe feil med.

– Foreldre er gjerne fortvilet fordi de ser at barnet deres endrer seg. De har kanskje hatt glade, kreative barn som viser omsorg for andre i barnehagen, og fått et mer sint, urolig, og «vanskelig» barn på skolen. Her har jeg ikke sjelden spurt meg om seksårsreformen har vært så hjelpsom for disse barna. Barna som ikke passer inn i rammen, kan bli stemplet som «vanskelige», «slemme» og «slitsomme». Foreldre er fortvilet, og flere lærere jeg har snakket med kan kjenne at de ikke strekker til. Skolen blir ikke en mestringsarena, og barn kan tro at de er dumme.

– Hvis det er steder der vi voksne føler oss dumme og misforstått, ville vi kanskje prøvd å unngå de stedene vi også? Vi hører også flere barn fortelle at nedstengning av skolene har gjort det vanskelig for dem å komme tilbake.

– Hva opptar deg mest som terapeut i møte med barn og ungdom?

– Jeg er opptatt av å få barn og ungdom til å føle seg trygge og kompetente. Det betyr at jeg ønsker å bli kjent med dem uten problemene. Jeg pleier å spørre om de synes det er greit at vi først kan bli litt kjent med hva de liker og hva de er glad i. Ofte kan det bidra til en lettere stemning. Da blir jeg kjent med deres verdier og det som er viktig for dem. Jeg ønsker å møte dem med respekt, og jobber for å utjevne maktbalansen. En samtale på Robust er tosidig, derfor sitter jeg ofte igjen med mye som beriker meg etter en samtale med disse barna eller ungdommene. De tar meg med i deres verden og viser meg tillit.

– Ikke sjeldent går jeg ut av en samtale og tenker at jeg er heldig som får møte så mange fine og kloke barn. De gir meg nye perspektiver og innsikter som jeg ikke ville hatt om det ikke var for dem.

– Hvordan kan vi som ikke er terapeuter best møte barn og ungdom som strever?

– Jeg tror vi kommer langt med å tenke at barn og unge er kloke, og at de ønsker å få til ting og være gode. De prøver og feiler akkurat som vi gjør. Når vi stiller spørsmål til barn og unge som ikke er dømmende, men som nettopp bærer preg av en genuin nysgjerrighet og et ønske om å forstå, bidrar det ofte til at de vil kunne få tillit til deg og at de blir trygge på at du vil dem vel. Det er ikke alt vi voksne kan forstå, og det er fint om vi kan legge til rette for at de kan fortelle oss hva de står i og hva de eventuelt kan trenge fra oss.

Om Robust

Robust er Kirkens Bymisjons forebyggende tilbud til barn og unge i skolealder og deres familier, som strever med konflikter, bekymringer eller problemer av ulik art.
Etablert i 1988, holder til i Oslo sentrum. Personalet består av syv erfarne familieterapeuter.
Lavterskeltilbud, ingen henvisningskrav eller ventelister. Barn og unge kan selv ta kontakt. Tilbudet er gratis og åpent for alle barn og unge i målgruppen, foreldre og foresatte, bosatt i Oslo.

Tekst: Ylve Gudheim. Foto: Torstein Ihle (Magasinet BY 01/2023)