Syverstad gård
Ein skuledag utanom det vanlege
– Jeg gikk glipp av mye sosialt med vennene mine, for de fant på ting sammen etter skolen, mens jeg bare var hjemme.
Ung på dagtid ble redningen da Thea Nikolaysen droppet ut av videregående. I dag er hun tilbake på skolebenken.
Høsten er forventningenes tid. Det friske draget i lufta varsler et nytt kapittel, spesielt når man er ung og står foran et nytt skoleår, en ny start. Slik var det også for Thea Nikolaysen (21) da hun begynte på videregående i hjembyen Halden. Ville årene som lå foran henne bli gode, bedre enn de foregående? Etter å ha vært utsatt for mobbing over lang tid, noe som førte til høyt fravær på ungdomsskolen, hadde hun et sterkt håp om det.
Få uker senere var håpet erstattet av skuffelse. Denne gangen var det relasjonen til kontaktlæreren som ble vanskelig.
– Jeg meldte fra til skolen om at jeg opplevde forskjellsbehandling og ikke trivdes. Ba om å få bytte klasse. Ønske om klassebytte må varsles før høstferien, to uker før ferien fikk jeg likevel beskjed om at det var for sent. Det endte med at jeg var på skolen i noen fag, men når vi skulle ha kontaktlæreren, dro jeg alltid hjem. Til slutt dro jeg ikke på skolen i det hele tatt. Det var dystre dager, minnes Thea.
– Jeg gikk glipp av mye sosialt med vennene mine, for de fant på ting sammen etter skolen, mens jeg bare var hjemme. Dermed ble jeg jo ikke invitert med på noe heller og ble sittende alene, innestengt.
Vendepunktet
Frafall regnes som et av de største problemområdene i norsk skole, ifølge Utdanningsforbundet. Så mye som én av fem elever dropper ut av videregående eller fullfører ikke i løpet av fem år. Blant yrkesfagelever gjelder dette én av tre. Mobbing, manglende støtte på skolen eller hjemme, manglende motivasjon, ensomhet og sykdom, er blant de vanligste årsakene, viser undersøkelser.
Thea kunne endt blant dem som ikke klarer å fullføre. Vendepunkter kom da hun ble kjent med Ung på dagtid, Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud for ungdom mellom 15–24 år i Halden og Sarpsborg.
– Selv om jeg ikke gikk på skolen, hadde jeg jo ikke lyst til å bli sittende hjemme, jeg trengte noe å gjøre. Ved Ung på dagtid fikk jeg både arbeidstrening og et sosialt nettverk. Noen å snakke med som var i samme situasjon som meg. Vi var en gruppe på fire i cirka samme alder, og ble som en liten familie. Samholdet er noe av det som betydde mest for meg.
Theas nye hverdag kunne bestå i alt fra å lage armbånd for salg, til kreative fotoprosjekt og matlaging på Møtestedet, Kirkens Bymisjons kafé i Halden. Kjøkkenerfaringen skulle ta henne i en helt ny retning, men det kommer vi tilbake til. Gjennom jevnlige samtaler med Trine-Lise Basma, daglig leder ved Ung på Dagtid, oppdaget hun først noe som fikk flere brikker til å falle på plass.
En lettelse
– Trine-Lise hjalp meg med å finne ut at jeg har lese- og skrivevansker. Da skjønte jeg også hvorfor det hadde gått litt galt. Jeg var i gang med å ta førerkortet, men strøk seks ganger på teoriprøven. Hadde egentlig lyst til å gi opp, for dette kom jeg ikke til å klare uansett, tenkte jeg. Da tok Trine-Lise kontakt med oppfølgingstjenesten, som henviste til PPT.
– Hva tenker du om at du ble såpass gammel før det ble oppdaget, og at skolen ikke hadde tenkt i den retning på noe tidspunkt?
– Det er jo litt synd, for det forklarer også hvorfor jeg følte at jeg ikke klarte noen ting på ungdomsskolen. Jeg følte meg veldig dum i forhold til de andre som fikk det til med en gang. Det ga mer mening da jeg fikk forklart at jeg har lese- og skrivevansker. Da forsto jeg at jeg ikke er dum, jeg bare sliter litt med akkurat dette.
– Når vi hørte deg før teoriprøvene, kunne du jo alt. Da er det veldig rart å stryke seks ganger, dermed oppsto mistanken, skyter Trine-Lise inn.
– Det var altså veldig tilfeldig at vi oppdaget det, men det skyldes nok også at vi jobber så tett sammen i små grupper der vi snakker mye med hverandre. Da får man med seg slike ting, bemerker hun.
Tilbudet som endret alt
– Å være en del av noe uten at det får dårlige følger, kjenne deg igjen i andre og føle at du ikke sitter med alt alene – det kan reparere noen skader.
Veien blir til
Den første tiden ved Ung på Dagtid, klarte ikke Thea å forestille seg at hun skulle makte å gå tilbake på skolebenken. Hun ville ikke. Men etter hvert begynte noe å endre seg.
– Gjennom samtalene med Trine-Lise fant jeg ut at jeg egentlig hadde lyst til å gå på skole, jeg visste bare ikke helt hvilken retning jeg hadde lyst til å gå. Etter å ha jobbet på Møtestedet, fant jeg ut at jeg har lyst til å lage mat. Det er kreativt og noe jeg alltid har likt, uten å ha tenkt på det som en yrkesvei. At lese- og skrivevanskene ble oppdaget, gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å prøve meg på skolen igjen, for å se om det ville gå bedre når jeg fikk hjelp. Og så var det jo dette å ha noe å gjøre på dagen, å få de rutinene. Jeg merket at jeg hadde lyst til at det skulle fortsette sånn, at jeg ville gjøre noe med livet, utdanne meg ferdig og ha alt på stell.
Dermed falt alle brikkene på plass for Thea: Hun ville gå kokk- og servitørlinja, ikke helsefag, som hun først hadde begynt på. Etter et år ved Ung på dagtid begynte hun på skolen igjen og stortrivdes fra første stund. Til sommeren er hun ferdig, da skal hun gå to år i lære. Drømmen er å bli konditor, men først vil hun ta fagbrev som kokk for breddens og mulighetenes skyld.
Åpne dører
– Det er mer spennende å tenke på framtida nå enn da jeg gikk helsefag. Nå vet jeg hva jeg vil, det visste jeg ikke da. Jeg begynte på helsefag fordi vennene mine gikk der, det var liksom tryggheten min. Nå har jeg lært at jeg kan hvis jeg vil. For jeg gruet meg til første skoledag da jeg begynte på kokkelinja også, sto i døra og tenkte på å dra hjem igjen. Men jeg gikk inn, og etter fem minutter hadde jeg nye venner allerede. En av dem ble raskt bestevenninnen min, forteller Thea entusiastisk.
Fra å ha sittet isolert og alene hjemme, har verdenen plutselig åpnet seg: Ikke bare drømmer hun om å bli konditor, hun drømmer om å lære seg faget i konditorlandet over alle, Frankrike. Hun tør å tenke tanken nå, tør å åpne døra til det som først kan virke ukjent og skremmende, tør å gå inn.
– Har du noen råd å gi til andre som har stått i samme situsjon som deg?
– Hopp i det, hvis det er noe du egentlig ikke har så veldig lyst til, for det vil alltid komme noe positivt ut av det. Det er fint å oppdage.
– Noen av ungdommene som kommer hit står helt uten venner, noen er fullstendig isolerte.
Behovet for arbeidsrettede tilbud til ungdom som har falt utenfor er stort, sier Trine-Lise Basma, daglig leder ved Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud Ung på dagtid.
– Gode fellesskap, å vite at noen venter på deg, at du har et sted å gå til, å mestre nye ting. Å føle deg trygg i en gruppe, få tilbake troen på at du kan snakke og være en del av noe uten at det får dårlige følger, kjenne deg igjen i andre og føle at du ikke sitter med alt alene – det kan reparere noen skader, sier Basma.
Der lignende tilbud for ungdom ofte er fritidsrettet, er Ung på dagtid klart arbeidsrettet.
– Det er viktig at vi gjør en jobb, at vi jobber trutt og jevnt. Ingen skal lure på hva vi skal gjøre til enhver tid, enten det er på verkstedet her i Sarpsborg, på Skattkammeret eller på Møtestedet i Halden. Variasjonen i arbeid, at det er flere arbeidsstasjoner å velge mellom, gjør deg litt tryggere hvis du skal ut i ekstern praksis. Fordelen med Kirkens Bymisjon er at vi har så mange arenaer å spille på for å få det til.
Eksterne bedriftsbesøk er også en del av tilbudet, der ungdommene får et lite blikk inn i hverdagen og oppgavene på ulike arbeidsplasser. Det kan være alt fra bensinstasjon til reklamefilmstudio, spekteret er med hensikt bredt. Gruppen får selv plukke arbeidsstedene fra lista, etter nysgjerrighet og interesse.
– Ellers skal vi ha julebutikk i verkstedet her neste år, da får de lære mer om salg, service og kundebehandling. Målet er at de skal føle seg tryggere i andre og fremtidige læringssituasjoner etter å ha vært her. Noe faglig går de ut med, det trenger ikke å være så mye, men noe gjenkjennbart. Hele tiltaket handler om å gi oppgaver som inspirerer og gir opplevelse av mestring. Det legges opp en individuell plan for hver enkelt, det er ungdommen selv som skal eie målene og planene sine.
Ved siden av arbeidsoppgaver, får ungdommene i tillegg mulighet til å delta på korte kurs, for eksempel i personlig økonomi eller andre relevante temaer.
– Samtidig legger vi inn noen utflukter. Da tar vi med oss hengekøyer eller annet fra Skattkammeret og drar på tur. Det er bra for oss som gruppe at vi gjør noe sosialt sammen. Noen av ungdommene som kommer hit står helt uten venner, noen er fullstendig isolerte. Da gjør vi i hvert fall det de som går på skolen gjør, slik at ungdommene våre også opplever at de har noe de skal på.
– Hvor stort er behovet for et tilbud som Ung på dagtid?
– Jeg tror vi kunne hatt tre ganger så mange ungdommer her enn vi har nå, hvis ikke mer. Oppfølgingstjenesten i Halden, som vi samarbeider med, har uttrykt ønske om at vi kan ta inn flere: «Vi har ikke noe sted å gjøre av 16- og 17-åringene, de kommer jo ikke under Nav før de er 18», hører vi. Men det står på kapasiteten, håpet er at vi kan utvide med en stilling til. For vi ser jo at det nytter. Det er mange som har begynt på skolen igjen etter å ha vært hos oss en periode.
Om Ung på dagtid
- Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud og fleksible opplæringsarena for ungdom mellom 15–24 år som står i fare for, eller har droppet ut av skolen. Holder til i Halden og Sarpsborg.
- Tilrettelegger for å gi ungdom en mulighet til å finne sine egne ressurser i en trygg sosial arena.
- Tilbyr arbeidstrening internt eller eksternt, aktiviteter, felles måltider og individuell oppfølging. Trivsel og tilhørighet står sentralt.
- Målsettingen er å gi ungdommene opplevelse av mestring, økt sosial kompetanse og motivasjon til skolegang eller arbeid.
Tekst: Ylve Gudheim. Foto: Torstein Ihle (Magasinet BY 01/2023)
